Lek med høstblader – estetikk, sanser og skaperglede

Når høsten maler naturen i gult, rødt og oransje, åpner det seg en hel verden for lek og læring. Høstblader er et av naturens mest generøse gaver til oss som jobber med barn – et materiale som er gratis, tilgjengelig overalt, og som stimulerer både sanser, motorikk og kreativitet på én gang. Barna kan hoppe i store bladhauger, lage fargerike mønstre på bakken, eller bruke bladene som inspirasjon til små kunstprosjekter. Samtidig gir bladleken mulighet for verdifulle samtaler om naturens sykluser og estetiske opplevelser i hverdagen.

Hvorfor bladlek er så viktig for barn

Sanseopplevelser i praksis Bladlek er en fest for sansene. Barna kjenner lukten av fuktig jord og friske blader, ser de intense fargenyansene fra lysegult til dyprødt, og hører den tilfredsstillende knitringen av tørre blader under føttene. De kjenner strukturen – noen blader er myke og fleksible, andre sprø og skjøre. Denne sansestimuleringen er grunnleggende for barns utvikling og hjelper dem å forstå verden rundt seg på en konkret måte.

Motorisk utvikling gjennom bevegelse Å rake sammen blader, kaste dem høyt i lufta og hoppe i store hauger er fantastisk trening for grovmotorikken. Å plukke opp enkeltblader, sortere dem etter størrelse eller farge, eller bruke dem i finmotoriske aktiviteter som å lage collager eller trykke dem mellom ark, styrker den fine motorikken. Bevegelsen er naturlig og lystbetont – barna trener uten å tenke over at de trener.

Estetikk og kreativitet Høstblader inviterer til estetisk utforskning. Barna kan lage mønstre, mandalaer eller naturbilder direkte på bakken eller på papir. De kan eksperimentere med fargekombinasjoner, former og strukturer. Dette er kunsten i sin mest tilgjengelige form – ingen fasit, bare muligheter. Gjennom bladlek lærer barn at skjønnhet kan skapes av enkle materialer, og at kreativitet handler om å se muligheter i det vi har.

Naturforståelse og biologisk innsikt Bladlek er en inngangsport til naturvitenskapelig forståelse. Hvorfor skifter bladene farge? Hvorfor faller de av? Hva skjer med dem etterpå? Gjennom lek og observasjon kan barn få innsikt i årstidenes gang, fotosyntese, nedbrytning og naturens kretsløp. Dette er ikke tørr teoretisk kunnskap, men levd erfaring som skaper grunnlag for dypere forståelse senere.

Sosialt fellesskap og mestring Å samle blader sammen, bygge den største haugen, lage kunstprosjekter i fellesskap – dette skaper tilhørighet og glede. Barna lærer å samarbeide, dele ideer og oppleve mestring sammen. Den felles gleden over å hoppe i bladhaugen eller beundre det ferdige kunstverket styrker relasjonene og skaper gode minner.

Slik gjør dere det – konkrete ideer

Start enkelt med sortering Samle blader i ulike farger, størrelser og former. La barna sortere dem etter kriterier de selv velger. Dette kan være utgangspunkt for telling, sammenligning og matematisk tenkning – “Vi har flest gule blader!” “Eikeblader er større enn bjørkeblader!”

Lag en bladregnbue Sorter bladene etter farge og legg dem i en regnbue på bakken eller langs en sti. Dette skaper en estetisk opplevelse og lærer barn om fargeoverganger og mønstre. Bladregnbuen kan også fotograferes og brukes som inspirasjon til videre prosjekter inne.

Hopp, kast og kjenn energien Ingenting slår gleden ved å hoppe i en stor bladhaug! La barna samle bladene selv – det er en del av prosessen. Når haugen er stor nok, får de utløp for energi, latter og pur glede. Dette er bevegelsesglede i sin essens.

Bladkunst på papir eller bakke Bruk blader til å lage figurer, ansikter, dyr eller abstrakte mønstre. Dette kan gjøres direkte på bakken som midlertidig kunst, eller bladene kan limes på papir og tas med hjem. Noen barn vil lage detaljerte bilder, andre vil eksperimentere fritt – begge tilnærminger er verdifulle.

Bladtrykk og bevaring Legg blader mellom tunge bøker for å presse dem, eller lag bladtrykk ved å legge blader under papir og gni forsiktig med blyant eller kritt. Dette gir varige minner av høstens skatter.

Pedagogisk verdi forankret i Rammeplanen

Bladlek støtter flere av fagområdene i Rammeplanen for barnehagen:

Kunst, kultur og kreativitet: Barna utforsker estetiske uttrykk med naturmaterialer, eksperimenterer med form, farge og komposisjon, og utvikler evnen til å skape og uttrykke seg kunstnerisk.

Natur, miljø og teknologi: Læring om naturens kretsløp, årstidenes endringer, nedbrytning og bærekraft skjer gjennom konkrete erfaringer. Barna får innsikt i at naturen er i konstant endring.

Kropp, bevegelse og helse: Aktiv samling, raking og hopping gir fysisk utfoldelse og bevegelsesglede. Barna er ute i frisk luft, bruker kroppen og opplever mestringsfølelse gjennom aktivitet.

Fra barnehage til hjem – alle kan være med

Det fine med bladlek er at den fungerer overalt. I barnehagens uteområde kan personalet legge til rette for bladprosjekter som strekker seg over tid. På skolen kan bladene bli del av et tema om årstider eller natur. Hjemme kan søndagsturen i parken bli en anledning til å samle de fineste bladene, lage en haug i hagen eller dekorere hjemmet med høstens farger.

Bladlek krever ingen spesielle forberedelser, ingen dyrt utstyr – bare åpne øyne, åpne hender og vilje til å slippe barna løs i høstens rikdom.

En invitasjon til å se bladene med nye øyne

Neste gang bladene faller, prøv å se dem ikke som noe som må rakes bort, men som lekemateriale og læremiddel. Gi barna tid til å utforske, eksperimentere og skape. La dem kjenne knitringen under føttene, se solstrålene gjennom de røde bladene, og oppleve gleden ved å kaste bladene høyt i lufta og se dem seile ned igjen.

For i disse enkle øyeblikkene – når barna leker fritt med bladene – skjer noe viktig. De utvikler kropp, sinn og følelser. De lærer om natur og estetikk. De skaper minner som varer. Og de opplever den grunnleggende gleden ved å være barn i en verden full av farger, bevegelse og muligheter.

Høstblader er langt mer enn forvitrede planterester. De er nøkkelen til lek, læring og livslang kjærlighet til naturen.


Kilder:

  • Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Scroll to Top