Det er en vanlig høstdag i barnehagen. Regnet har stilnet, og bladene ligger som et fargerikt teppe over plenen. En gruppe fireåringer står samlet ved sandkassen og diskuterer ivrig: “Vi kan bygge en hule der borte!” “Nei, vi trenger mer kvister!” “Skal vi hente presenningen?” Den voksne som står i nærheten, lytter, stiller spørsmål og lar barna lede an. Dette øyeblikket – når barn får være arkitektene av sin egen lek – er kjernen i hva vi kaller medvirkning.
Hva er egentlig barns medvirkning?
Barns medvirkning handler om langt mer enn å la barn bestemme. Det er en grunnleggende pedagogisk holdning der vi anerkjenner barn som kompetente, tenkende individer med verdifulle perspektiver. Rammeplanen for barnehagen slår fast at barn har rett til å uttrykke sine meninger, og at personalet skal lytte til og ta hensyn til dem. Dette er ikke bare fine ord på papiret – det er et demokratisk prinsipp som skal gjennomsyre hverdagen i barnehage, skole og hjem.
Når vi snakker om medvirkning i lek, betyr det at barn får være aktive deltakere i alle fasene: planleggingen, gjennomføringen og refleksjonen etterpå. Det kan være så enkelt som at barna selv velger hvor de vil leke, hvilke materialer de trenger, eller hvordan en aktivitet skal utvikle seg. Det betyr ikke at voksne trekker seg tilbake eller at barn bestemmer alt – tvert imot krever reell medvirkning engasjerte, tilstedeværende voksne som ser, lytter og støtter barnas initiativ.
Hvorfor er medvirkning så viktig?
Forskning viser tydelig at medvirkning har stor betydning for barns utvikling. Når barn opplever at deres stemme blir hørt og tatt på alvor, styrkes deres selvtillit og følelse av å mestre. De lærer at deres meninger har verdi, at de kan påvirke sin egen situasjon, og at de er verdifulle medlemmer av fellesskapet.
Medvirkning i lek gir barna eierskap til opplevelsen. En lek som barn selv har initiert og formet, engasjerer dypere enn en aktivitet som er planlagt og ledet av voksne fra start til slutt. Dette eierskapet skaper indre motivasjon – den viktigste drivkraften for læring. Når barn brenner for det de holder på med, lærer de mer, husker bedre og utvikler både kreativitet og problemløsningsevner.
Samtidig er medvirkning fundamentalt for barns sosiale utvikling. I medvirkningsbasert lek må barn forhandle, kompromisse, lytte til hverandre og finne løsninger sammen. De utvikler språk gjennom å forklare ideene sine, argumentere for sitt syn og forstå andres perspektiver. Dette er demokratisk kompetanse i praksis – ferdighetene barn trenger for å bli aktive samfunnsborgere.
Høstens naturlige invitasjon til medvirkning
Høsten er en årstid som nesten ber om barns medvirkning. Naturen er i konstant forandring, full av materialer og muligheter som vekker barns nysgjerrighet og kreativitet. Der voksne kanskje ser bare våte blader og mudder, ser barn et rikholdig verksted for lek og utforskning.
Tenk på mulighetene: Kvister i ulike lengder og tykkelser blir til byggematerialer for hytter og leir. Steinene ved skogkanten kan sorteres etter størrelse, form eller farge, eller brukes til å lage mønster og labyrint. Løvhauger blir til myke hopp-i-plasser eller skjulesteder for skattejakter. Kongler, eikenøtter og kastanjer inviterer til telling, sortering og fantasifull lek.
Det fine med høstens naturmaterialer er at de er åpne – de har ikke én bestemt funksjon, men kan bli hva som helst i barnas forestillingsverden. En pinne kan være trollstav, spaseringstokk, målebånd eller grense i en hinderløype. Denne åpenheten gir rom for barns egne ideer og initiativ.
Medvirkning i praksis – konkrete eksempler
La oss se på hvordan medvirkning kan arte seg i hverdagen:
I barnehagen: En gruppe barn oppdager at det har samlet seg vann i en fordypning på uteområdet. I stedet for å lede barna bort eller umiddelbart tømme vannet, stopper den voksne opp og spør: “Hva tenker dere vi kan gjøre med det vannet?” Ideene begynner å strømme på: Bygge en kanal! Lage en dam! Flyte båter! Den voksne støtter barnas utforskning, stiller åpne spørsmål og hjelper med å finne materialer. Leken utvikler seg organisk over flere dager, og barna opplever at deres ideer blir verdsatt.
På skolen: En klasse skal jobbe med et tema om årstider. I stedet for å presentere en ferdig plan, inviterer læreren elevene til å komme med forslag: Hva lurer dere på om høsten? Hva kunne vært spennende å undersøke? Ideene samles inn, og elevene får være med på å forme hvordan temaet skal utforskes. Kanskje noen ønsker å lage naturkunst, andre vil forske på hvorfor blader skifter farge, og noen vil lage en høstfortelling. Medvirkning betyr ikke kaos – læreren har fortsatt en tydelig rolle i å strukturere og støtte læringen, men utgangspunktet er elevenes egne tanker og interesser.
Hjemme: På en lørdagstur i skogen sier femåringen plutselig: “Mamma, kan vi lage et hus til nisser her?” I stedet for å si “Vi skal videre nå” eller “Det har vi ikke tid til”, kan den voksne åpne for medvirkning: “Ja, det kan vi prøve! Hva trenger vi til nissehuset?” Sammen samler de materialer, bygger, fantaserer og skaper. Barnet opplever at initiativet deres blir tatt på alvor, og turen blir minneverdig.
Den voksnes rolle – en balansegang
Medvirkning krever bevisste, tilstedeværende voksne. Det handler ikke om å overlate alt til barna, men om å skape en balanse mellom barns innflytelse og voksnes ansvar for trygghet, struktur og læring.
Den voksne må være god til å lytte – virkelig lytte – til det barna uttrykker, både verbalt og nonverbalt. Det krever at vi gir barna tid til å tenke, formulere seg og vise oss hva de mener. Det betyr også å stille åpne spørsmål som inviterer til refleksjon: “Hva tenker du om…?” “Hvordan kunne vi gjøre det?” “Hva trenger vi for å få det til?”
Samtidig må voksne skape rammer som gjør medvirkning mulig. Noen barn trenger ekstra støtte for å få frem sin stemme. Kanskje må vi tilby flere måter å medvirke på – tegning, bevegelse, lek – ikke bare ord. Vi må også være modige nok til å slippe noe av kontrollen og tåle at leken utvikler seg i retninger vi ikke hadde planlagt.
Langsiktige gevinster
Når barn vokser opp med erfaringer av reell medvirkning, tar de med seg viktige kompetanser videre i livet. De lærer at deres meninger betyr noe, at de kan påvirke egen situasjon, og at de har ansvar i fellesskapet. De utvikler evnen til kritisk tenkning, kreativ problemløsning og demokratisk deltakelse.
I en verden som endrer seg stadig raskere, trenger vi mennesker som tør å tenke selv, som har tillit til egne evner, og som kan samarbeide med andre om å finne løsninger. Disse evnene bygges ikke gjennom lekser og teori alene – de vokser frem gjennom ekte medvirkning i hverdagens små og store beslutninger.
Høstens invitasjon
Så neste gang regnet letter og bladene ligger klare til utforskning, prøv dette: Stans litt opp. Se hva som fanger barnas oppmerksomhet. Spør hva de lurer på, hva de vil gjøre. La deres nysgjerrighet lede veien. Du vil kanskje bli overrasket over hvor langt barnas fantasi og kompetanse kan ta dere – sammen.
For medvirkning handler til syvende og sist om tillit: Tillit til at barn er kompetente. Tillit til at læring kan oppstå i situasjoner vi ikke har planlagt. Og tillit til at når vi gir barn reell innflytelse over sin egen hverdag, vokser de – ikke bare som elever, men som mennesker.
Kilder:
- Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
