I dag starter barns skjermbruk tidligere enn noen gang. 14 % av norske barn fikk tilgang til skjerm før de fylte ett år, og 94 % av 9-11-åringer har nå sin egen mobiltelefon. Men hva gjør dette med barnas utvikling, helse og aktivitetsnivå? La oss se på hva forskningen faktisk viser.
De yngste (0-6 år): Når foreldres mobil stjeler oppmerksomheten
Allerede før barn får sin egen skjerm, påvirkes de av foreldrenes mobilbruk. Begrepet “technoference” beskriver hvordan teknologien forstyrrer relasjoner – og forskningen er tydelig: Når foreldre lar seg distrahere av mobilen under samvær med barna, får det negative konsekvenser.
En norsk kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet (2022) gjennomgikk 20 studier og fant entydige resultater: Mobilbruk reduserte foreldres sensitivitet og respons, økte stress og negative følelser hos barnet, og forverret samspillet. Allerede korte avbrudd hadde effekt – det spilte liten rolle om forelderen bare kikket kjapt eller var dypt oppslukt.
En internasjonal studie fra 2025 bekreftet bildet: Foreldres skjermbruk har stort sett bare negative effekter på barn under fem år. Barn av foreldre som hyppig lot seg distrahere ble mindre oppmerksomme og lærevillige, mer urolige og utagerende, viste lavere grad av tilknytning, og fikk selv høyere skjermbruk.
I et eksperiment ved Universitetet i Oslo endret spedbarn atferd allerede etter ett minutt når omsorgspersonen begynte å se på mobilen. Spedbarna ble tydelig stresset og utilpass av det korte bruddet i kontakten.
Barnets egen skjermbruk: Hva er trygt?
Helsedirektoratet (2025) anbefaler:
- Barn under 2 år: Unngå skjerm helt
- 2-5 år: Maks 0,5-1 time daglig
- 6-12 år: Maks 1-1,5 time daglig (fritid)
Hvorfor så strenge råder? Fordi små barn lærer best gjennom direkte menneskelig samspill, fysisk lek og sansing – ikke fra skjermer. Barn under 18 måneder har faktisk vanskelig for å lære noe av innhold på skjerm, fordi de strever med å overføre todimensjonale inntrykk til virkeligheten.
Forskning viser alvorlige konsekvenser av for mye skjerm:
En stor japansk studie publisert i JAMA Pediatrics (2023) fant en tydelig dose-respons-sammenheng: 1-åringer som så over 2 timer skjerm daglig hadde forhøyet risiko for forsinket språkutvikling. De som lå på 4 timer eller mer per dag hadde 2-3 ganger høyere sannsynlighet for kommunikasjons- og kognitive forsinkelser ved 2 og 4 års alder.
Skolebarn (6-12 år): Nye utfordringer
I barneskolealder får de fleste barn sin egen smarttelefon. Dette åpner for både muligheter og problemer.
De negative effektene:
Fysisk helse: En amerikansk studie fant at barn som kombinerte høyt skjermforbruk med lavt aktivitetsnivå hadde betydelig økt risiko for overvekt. Allerede 4-8 timer daglig innebar klart forhøyet risiko sammenlignet med under 4 timer.
Søvn: Skjermbruk på kveldstid forstyrrer søvnen. Skjermens blå lys kan forsinke kroppens melatoninproduksjon, og stimulerende innhold gjør barn mentalt aktive når de burde roe ned.
Kognitive effekter: Britisk forskning viste at barn som brukte skjerm mer enn 2 timer daglig hadde svakere arbeidsminne, oppmerksomhet, språkferdigheter og mentale prosesser enn de som brukte mindre.
ADHD-symptomer: En meta-analyse fra 2023 konkluderte med at barn som bruker skjerm over to timer om dagen har ca. 1,5 ganger høyere risiko for å utvikle ADHD-lignende vansker.
Nettrisiko: I England rapporterte 19 % av 10-15-åringer at de hadde opplevd nettmobbing. Urovekkende nok hadde 79 % av ungdommer sett grov pornografi før fylte 18, med gjennomsnittsalder for første eksponering på bare 13 år.
De positive sidene:
Det er ikke alt som er negativt. Skjermer kan:
- Styrke vennskap gjennom gaming og chat
- Gi tilgang til kunnskap og læring
- Skape tilhørighet i nisjefellesskap
- Utvikle digital kompetanse
Nøkkelen er balanse og kvalitet. Moderate mengder skjermtid til alderspassende og konstruktive formål kan være greit og til og med nyttig. For eksempel kan en time med et mattespill eller å videochatte med bestemor gi positive utbytter.
Konklusjon: Hva bør foreldre gjøre?
Forskningen er tydelig: Tidlig og høy skjermbruk har primært negative konsekvenser for barns fysiske aktivitet og psykososiale utvikling.
En britisk ekspertkomité konkluderte: “Den overveldende vekten av evidens tyder på at skadene ved skjermtid og sosiale medier klart overgår fordelene for små barn.”
Praktiske råd:
- For de minste: Utsett skjermintroduksjon så lenge som mulig
- Vær rollemodell: Begrens egen mobilbruk når du er sammen med barna
- Sett grenser: Følg Helsedirektoratets anbefalinger for daglig skjermtid
- Skjermfrie soner: Ingen skjerm under måltider eller før leggetid
- Vær involvert: Følg med på hva barna gjør på skjermen
- Prioriter alternativene: Fysisk lek, familietid og ansikt-til-ansikt-samvær må ikke fortrenges
Et bevisst og begrenset bruksmønster kan avbøte skadene og tillate noen gevinster. For barn 6-12 år bør målet være en sunn balanse der digitale medier inngår som ett av mange elementer i livet – ikke det dominerende.
Balanse er nøkkelen. Og balansen starter med oss voksne.
Kilder:
- Folkehelseinstituttet (2022): Foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn 0-6 år
- Jakobsen, S.E. (2025): Hva skjer når skjermen stjeler oppmerksomheten fra barnet ditt? – Forskning.no
- Medietilsynet (2024): Barn og medier 2024
- Bufdir (2024-2025): Tall og forskning om barn og unges mediebruk
- Okumura et al. (2023): Screen Time at Age 1 Year and Developmental Delay – JAMA Pediatrics
- Liu et al. (2023): Screen time and childhood ADHD: a meta-analysis – Review of Environmental Health
- Nagata et al. (2022): Physical Activity and Screen Time With BMI in US Adolescents – JAMA Network Open
- House of Commons Education Committee (UK, 2024): Screen time: impacts on education and wellbeing