“Det er ikke lek om vi må leke det voksne bestemmer,” sa en seksåring til forskeren Maja Olsson. Barnet hadde akkurat begynt på skolen og opplevde at det læreren kalte “lek” ikke var lek i det hele tatt – fordi alt var bestemt på forhånd: hva de skulle gjøre, hvem de skulle leke med, hvor de skulle være, og hvor lenge de hadde på seg. “Vi er snart ferdig uansett,” konstaterte barnet resignert.
Dette utsagnet får oss til å stoppe opp. Hva er egentlig lek? Og hvorfor er det så viktig at barn får leke fritt – på egne premisser?
Når er lek egentlig lek?
For barn er ekte lek kjennetegnet av tre ting: frivillighet, valgfrihet og eierskap. Når voksne bestemmer for mye – hvem som skal leke sammen, hva de skal leke, hvor lenge de skal holde på – opplever barna at det ikke lenger er deres lek. De kan like aktiviteten, men de definerer den ikke som lek fordi den mangler friheten som er lekens kjerne.
Forskning viser tydelig at barn skiller mellom aktiviteter de styrer selv (lek) og aktiviteter voksne styrer (ikke lek). I barnehagen flyter lek og læring gjerne naturlig sammen – barn leker fordi det er gøy og sosialt, ikke for å oppfylle voksnes mål.
Fri lek gir sterkere kropper og robuste barn
Et av de mest slående funnene i forskningen er hvor mye mer barn beveger seg i fri lek. Målt aktivitetsnivå i voksenorganisert fysisk lek er faktisk 24–55 % lavere enn i spontan fri lek. Frie bevegelsesaktiviteter kan være over dobbelt så effektive for barnas helse som formelle gymtimer.
En norsk studie viste også at barn som lekte i naturterreng over ni måneder, hadde signifikant bedre motorisk utviklingenn barn som lekte på vanlige lekeplasser. Ujevnt underlag, trær og steiner ga rikere utfordringer for balanse, koordinasjon og styrke.
Risikofylt lek er nødvendig
Lek med element av risiko er faktisk en forutsetning for sunn mental og motorisk utvikling. En fascinerende norsk studie på toddlere viste at selv 1,5-åringer klarer å vurdere risiko når de får rom til det. Barna la merke til farer – glatt underlag, smal sti nær stup – og justerte selv adferden sin ved å bremse opp eller endre kurs.
Gjennom risikofylt lek lærer barn å kjenne egne grenser, håndtere frykt og utvikle risikoforståelse. Dette bygger robusthet – evnen til å tåle og håndtere utfordringer. Forskere anbefaler derfor: Barnehagens utemiljø bør være “så sikkert som nødvendig, men ikke så sikkert som mulig”.
Lek er prototypen på læring
Forskning beskriver lek som prototypen på en indre motivert aktivitet, og det er nettopp i slike aktiviteter barn er mest engasjert og lærer best. Når barn leker, opplever de glede, spenning og fordypelse – og nettopp derfor lærer de mye, uten at de selv er klar over at de lærer.
En norsk intervensjonsstudie viste at barnehager som tok i bruk lekbasert læringsopplegg, så bedring i barns ferdigheter innen språk, matematikk og selvregulering sammenlignet med tradisjonell undervisning. Barnas motivasjon og utholdenhet holdt seg høyere i lek-gruppen.
Lekens verdi ligger ikke bare i det barna lærer, men at selve måten de lærer på – frivillig, lystbetont og utforskende – er optimal for livslang læring.
Pedagogens rolle – støtte uten å styre
Nordisk pedagogisk tradisjon vektlegger at barnehagelærere skal være tilretteleggere og støttespillere framfor instruktører. Leken tilhører barna. Pedagogen skal gi leken tid, rom og respekt – ikke bruke den som instrument for forhåndsbestemte læringsmål.
Konkret betyr det:
- Planlegge lange, uavbrutte lekeperioder
- Sørge for stimulerende miljø og variert materiell
- Observere, men holde tilbake når leken flyter
- Delta på barnas premisser når de inviterer deg inn
- Støtte når konflikter oppstår eller noen står utenfor
For de eldste barna kan en kombinasjon av fri lek og “veiledet lek” brukes – der pedagogen beriker miljøet og deltar som medleker, men uten å ta over styringen.
Stol på lekens kraft
En norsk ekspertgruppe konkluderte nylig: Barnehagen skal ikke bli “skole”, men bør bygge videre på sin styrke – leken. Fri lek er ikke bortkastet tid, men fundamentet for barnas helhetlige utvikling – kognitivt, fysisk, sosialt og emosjonelt.
Som et barnehageopprør formulerte det: “Den eneste arenaen barna kan styre og bestemme over selv, og som er deres fristed, må ikke tas som gissel for formalisert læring.”
Fri lek er barnets arbeid, barnets læring og barnets måte å bli et helt menneske på. La oss beskytte den, feire den og gi den alt det rommet den fortjener.
Kilder og videre lesning:
- Olsson, M.R. (2024). Det er ikke lek om vi må leke – forskning.no/NTNU
- Frilek gir større helseeffekt enn voksenorganiserte leker – Utdanningsnytt
- Ute hele dagen – noen utfordringer og mange fordeler – Barnehage.no
- De minste barna må få utfolde seg mer fritt om de skal utvikle robusthet – Utdanningsforskning.no
- Barns rett til læring gjennom leik – Utdanningsforskning.no
- «Playful learning» på norsk – Utdanningsforskning.no
