I barnehage- og småbarnspedagogikken snakker vi ofte om “overgangene” – de små, tilsynelatende ubetydelige stundene mellom aktiviteter. Påkledning, måltider, rydding eller turstart kan virke som pauser fra lek og læring, men i realiteten er de rik på pedagogisk potensial.
Når voksne møter disse overgangene med tilstedeværelse, humor og ro, forvandles de til læringsarenaer. Et barn som venter på tur til å vaske hendene, øver på turtaking. En som kler på seg selv, trener både motorikk, selvstendighet og mestringstro. Pedagogisk handler dette om å se det store i det lille – å forstå at barns læring skjer kontinuerlig, ikke bare i planlagte aktiviteter.
Hva er overganger?
Overganger er de små stundene mellom det vi ofte tenker på som “hovedaktiviteter”. De oppstår mange ganger hver dag:
- Påkledning før vi går ut
- Av- og påkledning når vi kommer inn
- Rydding før måltid
- Venting på mat
- Å gå fra et rom til et annet
- Oppstart av samling
- Avslutning av lek før neste aktivitet
- Henting og levering
I en travel barnehagedag kan disse overgangene lett bli stressende “dead time” – tid vi bare må komme gjennom for å komme til det vi egentlig skal gjøre. Men hva om vi snur på det? Hva om overgangene faktisk er like verdifulle som selve aktivitetene?
Hvorfor overganger er viktige læringsarenaer
Motorikk og selvstendighet
Når et barn kler på seg selv, trener de finmotorikk (knapper, glidelås), grovmotorikk (balanse når de tar på bukse), koordinasjon og planlegging. De lærer rekkefølge: “Først innesko av, så yttersko på. Først bukse, så jakke.”
Dette er ikke bare praktiske ferdigheter – det er grunnleggende læring som bygger hjernen. Hver gang barnet mestrer en knappe, en glidelås, en støvel, styrker de både sin motoriske kompetanse og sin tro på seg selv.
Turtaking og sosial kompetanse
Når barn står i kø for å vaske hender, venter på sin tur til å hente mat, eller rydder sammen, lærer de:
- Å vente på tur
- Å se andre og respektere deres plass
- Å samarbeide om felles oppgaver
- Å hjelpe hverandre
Dette er sosial læring i praksis – ikke gjennom en planlagt aktivitet om “å være snill”, men gjennom ekte situasjoner der sosiale ferdigheter trengs.
Språk og kommunikasjon
Overganger er fulle av språklige muligheter:
- “Først tar vi av inneskoene, så tar vi på ytterskoene”
- “Nå rydder vi – kan du legge klossene i den blå boksen?”
- “Du klarte glidelåsen helt alene! Hvordan gjorde du det?”
- “Hvem sin tur er det nå?”
Barn lærer begreper om tid (først, så, nå, straks), rom (inni, utenfor, ved siden av), antall (én, to, flere) og rekkefølge – alt sammen i naturlige kontekster der ordene faktisk betyr noe.
Mestring og selvtillit
“Jeg klarte det selv!” er en av de fineste setningene et barn kan si. Og hvor sier de det oftest? I overgangene. Når de får på støvelen selv. Når de klarer glidelåsen. Når de bærer tallerkenen sin til kjøkkenet uten å søle.
Disse små mestringene bygger selvtillit – ikke abstrakt, men konkret. De erfarer: “Jeg kan. Jeg klarer. Jeg er kompetent.”
Ro og trygghet
Forutsigbare overganger skaper trygghet. Når barn vet hva som skjer nå, hva som kommer etterpå, og hvordan ting skal gjøres, opplever de kontroll og forutsigbarhet. Dette er særlig viktig for barn som strever med endringer eller som trenger ekstra struktur.
Overganger blir da ikke bare praktiske nødvendigheter, men trygge ankerpunkter i dagen.
Høsten gjør overgangene ekstra tydelige
Høsten, med sine rutiner og værskifter, gjør overgangene ekstra synlige og viktige. Det tar tid å kle på seg lag på lag. Finne regnbukse, votter, lue, skjerf. Bytte fra innesko til støvler. Rydde blader inn og ut av gangen.
Disse høstovergangene kan oppleves som frustrerende – særlig når vi har det travelt. Men de kan også bli verdifulle læringsøyeblikk:
- Påkledning: “Hvilke klær trenger vi når det regner? Hva skjer hvis vi ikke tar på regnbukse?”
- Rydding av blader: “Hvor mange blader har du med inn? Skal vi telle?”
- Venting mens andre kler på seg: “Kan du hjelpe henne med støvelen? Den sitter fast.”
- Observasjon av værendring: “Ser du at det regner nå? I stad var det sol. Hvorfor tror du det skjedde?”
Ved å senke tempoet og bruke overgangen som samtalerom, lek eller undring, skaper vi ro og trygghet – i stedet for stress og mas.
Hvordan møte overganger med pedagogisk blikk
Senk tempoet
Det første – og viktigste – er å senke tempoet. Overganger tar tid. Barn trenger tid. Hvis vi alltid skynder oss, mister vi læringsmulighetene.
Planlegg inn nok tid til overgangene. Hvis dere skal ut klokken 10, begynn påkledningen 10:20, ikke 09:55. Gi barna rom til å gjøre ting selv, i sitt tempo.
Se verdien i det som skjer
Endre perspektiv. I stedet for å tenke “Nå må vi bare komme oss ut”, tenk: “Dette er en læringsarena. Hva lærer barnet akkurat nå?”
Når du ser det slik, blir frustrasjonen mindre og tålmodigheten større. Du ser at barnet ikke “bare” kler på seg – de lærer, mestrer, utvikler seg.
Vær til stede
Bruk overgangene til tilstedeværelse, ikke til å sjekke telefonen eller planlegge neste aktivitet. Vær der, se barnet, snakk med dem, hjelp når det trengs, og feir når de mestrer.
Din tilstedeværelse gjør overgangen trygg og verdifull.
Inviter til medvirkning
La barna være med å forme overgangene:
- “Hva trenger vi å ta på oss når vi skal ut i regnet?”
- “Hvordan kan vi gjøre dette raskere/morsommere?”
- “Hvem vil hjelpe med å rydde?”
Medvirkning gir barnet eierskap og motivasjon.
Bruk humor og lek
Overganger trenger ikke være alvorlige. Bruk lek, rim, sang, humor:
- “Nå skal vi kle på oss som superhelt! Først superbuksa, så superjakkaaaa!”
- “Kan du hoppe på ett ben mens du tar på støvelen?”
- “La oss telle hvor lang tid det tar å rydde – ready, set, go!”
Lek gjør overgangen lettere og morsommere for alle.
Gi ansvar og tillit
La barna gjøre ting selv, selv om det tar tid. Vis at du stoler på dem:
- “Jeg vet du klarer den glidelåsen. Prøv en gang til.”
- “Du kan bære boka til hyllen selv.”
- “Kan du hjelpe henne? Du er så flink til det.”
Ansvar bygger selvtillit og kompetanse.
Praktiske eksempler fra barnehagen
Påkledning som læringsarena
I stedet for å stresse gjennom påkledningen, bruk tiden:
- La barna øve på å kle seg selv (med støtte når de trenger det)
- Snakk om været: “Hva trenger vi i dag? Er det kaldt eller varmt?”
- Tren på rekkefølge: “Først bukse, så jakke. Hvorfor gjør vi det sånn?”
- Hjelp hverandre: “Kan du hjelpe ham med støvelen?”
Måltidsoverganger
Før og etter måltid er gyldne muligheter:
- Dekking av bord: Barnet lærer antall, plassering, ansvar
- Vente på at alle er klare: Turtaking, respekt
- Rydding: Samarbeid, selvstendighet, struktur
- Takkesang eller rim: Fellesskap, tradisjon
Rydding som samarbeid
Rydding er ikke bare “oprydning” – det er:
- Kategorisering: “Klossene i den blå boksen, bilene i den røde”
- Samarbeid: “Du tar klossene, jeg tar bilene”
- Ansvar: “Du er ansvarlig for lekehjørnet i dag”
- Mestring: “Du ryddet så fint! Nå er det ryddig her.”
Pedagogisk forankring
I Rammeplanen for barnehagen står det at barn lærer hele tiden, ikke bare i planlagte aktiviteter. Hverdagsaktiviteter – som nettopp overganger – er viktige arenaer for læring, omsorg og danning.
Pedagogen som ser verdien i disse øyeblikkene, gir barn muligheten til å erfare mestring og tilhørighet – i hver bevegelse, hver knappe og hvert “jeg klarte det selv!”.
Dette handler også om den langsomme pedagogikken vi har snakket om tidligere: Å gi barn tid, respektere deres tempo, og stole på at læring skjer i prosessen – også i de små, hverdagslige øyeblikkene.
En invitasjon til å se overgangene med nye øyne
Neste gang dere skal kle på, rydde eller gå fra ett sted til et annet – stopp opp et øyeblikk. Se hva som faktisk skjer. Se barnet som prøver seg fram, som mestrer, som venter, som hjelper.
Dette er ikke “dead time”. Dette er læring. Dette er utvikling. Dette er barnehagens pedagogikk i praksis.
Og kanskje – når vi senker tempoet og ser verdien i overgangene – oppdager vi at de fineste øyeblikkene ofte skjer akkurat her. I det lille. I det hverdagslige. I det vi ellers hadde skyndt oss forbi.
3 ting du kan gjøre i morgen
1. Planlegg inn 10 ekstra minutter til påkledning
I morgen, begynn påkledningen 10 minutter tidligere enn vanlig. Bruk tiden til å la barnet kle på seg selv i sitt eget tempo. Observer hva de mestrer, hvor de trenger støtte, og feir det de får til. Si: “Jeg ser at du jobber hardt med den glidelåsen!” i stedet for “Kom nå, vi må skynde oss!”
2. Bruk én overgang til lek
Velg én overgang i morgen – påkledning, rydding eller måltid – og gjør den leken. Bruk sang, rim, fantasi eller humor. “Nå skal vi rydde som roboter – kan dere bevege dere som roboter?” eller “La oss synge mens vi kler på oss!” Se hvordan stemningen endrer seg.
3. Gi barnet ett ansvar i en overgang
I morgen, la barnet få ett konkret ansvar: “Du er ansvarlig for å finne vottene dine” eller “Kan du hjelpe med å dekke bordet?” eller “Du rydder bilene, jeg rydder klossene.” Observer hvordan barnet tar ansvar, og ros innsatsen, ikke bare resultatet.
Kilder:
- Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
