Når høstmørket senker seg og lekene flytter seg inn, blomstrer fantasien. En pinne blir til et trollstav. En pappeske forvandles til et romskip. Stolen er plutselig en båt på havet. Og barnet? Barnet er alt fra prinsesse til dinosaur, fra lege til superhelt – alt innenfor fem minutter.
I pedagogikken omtales fantasi som en grunnleggende læringskraft. Den gjør barn i stand til å forstå verden, utforske følelser og løse problemer. Gjennom fantasi kan barn skape mening av alt de opplever – og det er nettopp her den dypeste læringen skjer.
Hva er fantasi – og hvorfor er den så viktig?
Fantasi er evnen til å se noe som ikke er der. Å forestille seg noe som ikke eksisterer ennå. Å tro på muligheter utover det konkrete og synlige. Dette høres kanskje abstrakt ut, men det er faktisk grunnleggende for all læring og utvikling.
Fantasi utvikler språk
I fantasileken bruker barn språk på nye måter. De forhandler roller: “Du er hunden, jeg er veterinæren.” De skaper historier: “Nå kommer det en stor storm og skipet synker!” De løser konflikter: “Nei, sånn kan vi ikke gjøre, for da ødelegges leken.”
Denne språkbruken er rik, kompleks og meningsfull – fordi den oppstår i en kontekst barnet bryr seg dypt om.
Fantasi bygger sosial forståelse
Når barn leker rollespill, tar de andres perspektiv. De forestiller seg hvordan det er å være noen andre – en baby, en hund, en helt, en skurk. Dette er empatitrening i praksis.
De lærer også sosiale regler gjennom lek: Hva skjer hvis jeg tar den rollen? Hva må jeg gjøre for at leken skal fortsette? Hvordan forhandler vi når vi er uenige?
Fantasi utvikler problemløsning
I fantasileken oppstår hele tiden problemer som må løses: “Hvordan skal vi bygge skipet?” “Hva gjør vi hvis babyen gråter?” “Hvordan kan vi fly til månen uten romskip?”
Barna finner løsninger, tester dem, justerer og prøver igjen. Dette er kreativ problemløsning – en av de viktigste ferdighetene for fremtiden.
Fantasi gir emosjonell trygghet
Gjennom lek kan barn bearbeide opplevelser og følelser. Barnet som leker sykehus etter et sykehusbesøk, jobber med å forstå og mestre erfaringen. Barnet som leker “farlig dyr” utforsker frykt i trygge rammer.
Fantasien gir barn kontroll over ting de ellers ikke har kontroll over – og det er helende.
Fantasileken – barnets måte å tenke på
Fantasileken er ikke “bare lek” eller “tidsfordriv”. Det er barnets måte å tenke på. Det er hvordan de forstår verden, prosesserer inntrykk og lærer nye konsepter.
Når barn får utforske egne ideer, uten voksenstyrte rammer, øves de i å planlegge, samarbeide og finne løsninger. Dette er kimen til både innovasjon og kritisk tenkning senere i livet.
Planlegging og organisering
“Først må vi bygge huset, så må vi finne mat, så kan vi spise.” Dette er planlegging. Barnet lærer rekkefølge, struktur og logikk – ikke gjennom instruksjon, men gjennom lek.
Samarbeid og forhandling
“Hvis du er babyen, kan jeg være mammaen?” “Nei, jeg vil også være mammaen!” “Ok, hva om vi begge er mammær?”
Dette er forhandling. Barn lærer å finne løsninger der alle får plass, der leken kan fortsette selv når ønskene er motstridende.
Abstrakt tenkning
Når en pinne blir til et sverd, utøver barnet abstrakt tenkning. De ser utover det konkrete – pinnen – og forestiller seg noe annet. Dette er grunnlaget for symbolsk tenkning, som senere blir grunnlaget for lesing (bokstaver symboliserer lyder), matematikk (tall symboliserer mengder) og all annen læring.
Den voksnes rolle: Støtte, ikke styre
Pedagogens eller foreldrenes rolle er å støtte – ikke styre. Når vi voksne overtar fantasileken, dirigerer den, eller bestemmer hvordan den skal være, tar vi fra barnet læringen.
Men det betyr ikke at vi skal være passive. Vi kan støtte på måter som bygger opp under barnets egen fantasi:
Still åpne spørsmål
I stedet for å si: “Sånn bygger man ikke et hus.” Prøv: “Hva tror du skjer hvis vi bygger sånn? Hvordan kan vi gjøre det annerledes?”
I stedet for å si: “Nå skal vi leke sykehus.” Prøv: “Hva skal vi leke? Hva trenger vi til den leken?”
Åpne spørsmål som “Hva tror du skjer hvis…?” eller “Hvordan kan vi lage det?” hjelper barnet å bygge videre på egne ideer.
Gi materialer, ikke instruksjoner
I stedet for å gi barnet et ferdig leketøy med én funksjon, gi dem materialer som kan bli hva som helst:
- Pappesker i alle størrelser
- Tøystykker, tepper, puter
- Pinner, steiner, kongler
- Papir, tusjer, sakser, lim
- Enkle kostymer eller klær
Disse “løse delene” kan bli hva fantasien bestemmer – og det er nettopp der læringen ligger.
Delta på barnets premisser
Hvis barnet inviterer deg inn i leken, si ja. Men la dem bestemme rollen din, reglene og historien. Du er medspiller, ikke regissør.
“Du må være den syke, og jeg er doktoren.” “Ok, hva feiler meg?” “Du har vondt i foten!” “Åh nei, hva skal vi gjøre?”
Denne typen lek, der du følger barnets ledelse, er gull verdt for relasjonen deres – og for barnets selvtillit.
Beskytt leken
Den viktigste rollen du har, er å beskytte leken. Gi tid. Ikke avbryt. Ikke skynd videre. Når barn er dypt inne i fantasileken, er de i en tilstand av læring og flow som er uvurderlig. Vern om den.
Gi tid, rom og frihet til fantasi
Når vi gir tid, rom og frihet til fantasi, styrker vi barnets evne til å drømme, uttrykke seg og tro på egne løsninger.
Tid
Fantasilek trenger tid. Tid til å komme i gang. Tid til å bygge opp. Tid til å utfolde seg. Hvis hverdagen er fullpakket med planlagte aktiviteter, får fantasien ikke plass.
Planlegg inn lange, uavbrutte perioder der barnet bare kan leke – uten tidsbegrensning, uten at “snart må vi gjøre noe annet.”
Rom
Fantasilek trenger plass. Ikke nødvendigvis stort fysisk rom, men rom der det er lov å rote, bygge, ødelegge og bygge på nytt.
Hvis alt skal være ryddig og pent hele tiden, hemmes fantasien. Gi rom – fysisk og mentalt – for rot, kreativitet og utforskning.
Frihet
Fantasilek trenger frihet fra voksenstyrte regler. Hvis voksne hele tiden sier “sånn gjør man ikke”, “det der er feil”, eller “nå skal vi gjøre det sånn”, stopper fantasien opp.
Gi frihet til å eksperimentere, feile, finne egne veier – selv om det ikke alltid blir “riktig” eller “pent”.
Høsten – fantasiens årstid
Høsten, med sine kontraster og stemninger, er den perfekte tiden til å slippe fantasien løs – både ute og inne.
Ute
Høstnaturen er full av materialer for fantasi:
- Blader i alle farger – blir til penger, mat, tak på hytter
- Pinner – blir til magi staver, sverd, pensler
- Steiner – blir til dyr, skatter, byggematerialer
- Kongler – blir til mat, dyr, pynt
- Vann og gjørme – blir til elver, supper, byggemasse
Høstens lys og mørke skaper også stemninger som inspirerer lek: Mørket inviterer til eventyrleker, lys og skygger. Regnet blir til eventyr om stormer og skip.
Inne
Når høstmørket kommer, og vi tilbringer mer tid inne, blomstrer inneleken:
- Puter og tepper blir til huler, skip, slott
- Stoler blir til tog, biler, tårn
- Pappesker blir til hus, biler, romskip
- Klær blir til kostymene for alle tenkelige roller
Høsten gir naturlig mer tid inne – bruk den til fantasilek.
Fantasi som livsferdighet
I en verden som stadig endrer seg, er fantasi kanskje den viktigste ferdigheten barn kan utvikle. Evnen til å se muligheter. Til å forestille seg noe som ikke finnes ennå. Til å drømme, skape og tro.
Dette er ikke bare “barnslige leker” – dette er grunnlaget for innovasjon, entreprenørskap, kunst, vitenskap. Alt som noen gang er skapt, startet med at noen forestilte seg det først.
Når vi gir barn tid og rom til å utvikle fantasien, gir vi dem nøkkelen til å forme fremtiden.
3 ting du kan gjøre i morgen
1. Gi barnet en stor pappeske og la dem bestemme helt selv
I morgen, finn en stor pappeske (jo større, jo bedre). Gi den til barnet uten instruksjoner. Si bare: “Hva vil du at denne skal være?” La dem utforske helt fritt – klippe, male, bygge, leke. Ikke gi forslag, ikke rett, ikke styr. Bare observer hva fantasien skaper.
2. Still ett åpent spørsmål i leken
Neste gang barnet leker, observer litt, så still ett åpent spørsmål: “Hva skjer nå i historien?” eller “Hva tror du kommer til å skje?” eller “Hvordan skal vi løse det?” La barnet svare og bygg videre på deres idé. Vær medspiller, ikke regissør.
3. Lag en “fantasikasse” med løse deler
Finn en kasse eller boks. Fyll den med ting som kan bli hva som helst: Tøybiter, bånd, pappbiter, tomme ruller, kongler, steiner, pinner (hvis dere har vært ute). Sett kassen fram og si: “Her er ting du kan leke med – de kan bli akkurat det du vil.” La barnet utforske. Dette er fantasiens verktøykasse.
Kilder:
- Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
- Vygotsky, L. (2004). Imagination and Creativity in Childhood. Journal of Russian & East European Psychology.
