Det ser ofte kaotisk ut. Kanskje litt for voldsomt. To barn (eller en voksen og et barn) som ruller rundt på gulvet, knuffer, ler og hyler om hverandre. Mange foreldres ryggmargsrefleks er å rope «Stopp, ro ned! Før noen begynner å gråte!». Men forskning viser at denne typen lek, ofte kalt «rough-and-tumble play» på fagspråket, er en av de viktigste arenaene for å lære sosiale koder og kroppsbeherskelse.
Hva sier forskningen?
Innen utviklingspsykologi og etologi (læren om adferd) skilles det skarpt mellom ekte aggresjon og viltre leker. Forskere som Sergio og Vivien Pellis, som har studert lekeadferd hos både dyr og mennesker i tiår, peker på at viltre leker er en fundamental måte for pattedyr å lære seg komplekse sosiale ferdigheter på.
Nøkkelen ligger i det forskerne kaller «play face» – det spesielle smilet og de åpne ansiktsuttrykkene som signaliserer: «Dette er på liksom, jeg vil ikke skade deg». Under leken øver hjernen seg konstant på å tolke partnerens signaler. Når går leken for langt? Hvor hardt kan jeg dytte før den andre blir lei seg?
Studier viser at barn som får delta i denne typen lek, utvikler bedre evner til selvregulering. De lærer å håndtere intense følelser (som spenning og litt sinne) i en trygg ramme, uten at det tipper over i reell konflikt.
Hvorfor er dette viktig for barnet?
Viltre leker fungerer som et «laboratorium» for livet, der barnet får testet ut to kritiske områder:
- Sosial intelligens og empati: Den aller viktigste lærdommen i herjelek er grensesetting. Barnet lærer at leken bare er gøy så lenge begge er med på notene. Hvis man blir for voldsom, stopper leken opp. Denne umiddelbare feedbacken («Au, det var for hardt!») er langt mer effektiv enn en voksen som sier «Vær forsiktig». De lærer å lese subtile, ikke-verbale signaler hos andre.
- Kroppsbeherskelse (Propriosepsjon): Å bryte, rulle og holde fast krever en enorm mengde finjustert muskelkraft. Barnet må hele tiden vurdere: «Hvor mye kraft må jeg bruke for å holde pappa nede, uten å skade ham?». Dette trener propriosepsjonen (evnen til å vite hvor mye kraft man bruker) og balansen i en dynamisk, uforutsigbar situasjon – noe som er umulig å lære ved å sitte stille.
Slik legger du til rette for trygg herjing
Det er viktig å skille mellom herjing og slåssing. Som voksen er din viktigste rolle å være en trygg “vegg” og en dommer som sikrer at reglene følges. Den viktigste regelen er “stopp-regelen”: Når noen sier stopp (eller gir et tydelig signal), stopper leken umiddelbart. Dette bygger tillit.
Ikke vær redd for å delta selv! Når voksne herjer med barn, bør den voksne “holde igjen” litt og la barnet vinne ofte. Dette bygger selvtillit og gir barnet muligheten til å være den som er “sterkest” i en trygg setting.
3 ting du kan gjøre i morgen
- Innføre “Sokke-bryting”: Dette er en fantastisk og trygg introduksjon til viltre leker. Regelen er enkel: Dere sitter på knærne på gulvet (gjerne på et teppe). Målet er å dra sokkene av den andre, samtidig som du beskytter dine egne. Den som først får av begge sokkene på motstanderen har vunnet. Dette trener balanse, grep og strategi uten at det blir for voldsomt.
- Etablere et tydelig “Stopp-ord”: Før dere begynner å herje, bli enige om et ord (f.eks. “Rødt lys!” eller bare “Stopp!”). Øv på det: Når ordet sies, skal alle slippe taket og fryse umiddelbart. Dette er kjernen i å lære respekt for grenser.
- Være “Bjønn-filla” på gulvet: Legg deg ned på gulvet og vær en “sovende bjørn”. La barnet få lov til å klatre på deg, dytte deg og prøve å “vekke” deg mens du lager små brummelyder og yter lett motstand. Dette gir barnet en trygg base for å bruke muskelkraften sin mot en voksen som tåler det.
Kilder:
- Pellis, S., & Pellis, V. (2009). The Playful Brain: Venturing to the Limits of Neuroscience.
- Flanders, J. L., et al. (2010). Rough-and-tumble play and the regulation of aggression.
- Gray, P. (2013). Free to Learn.
Nå som artikkelen er klar, skal jeg lage det infografiske forsidebildet til den.
