Motorisk lek – den usynlige treningssalen som bygger kroppen, hjernen og helsa

Når et barn løper, hopper, klatrer og balanserer, er det ikke “bare lek”. Det er grunnleggende læring. Det er hjerneutvikling. Det er investeringer i fremtidig helse. Motorisk lek er den usynlige treningssalen som bygger alt – kropp, hjerne og livslang trivsel.

Men hva er egentlig motorisk lek? Hvorfor er den så viktig? Og hvordan kan vi legge til rette for den – både hjemme, i barnehagen og i fritiden?

Hva er motorisk lek?

Når vi snakker om motorisk lek, mener vi all lek der barn bruker kroppen aktivt: løper, hopper, klatrer, balanserer, kaster, ruller, snurrer, drar, skyver og samhandler med andre. Det er egentlig ikke en egen “aktivitetstype”, men selve grunnmuren i hvordan barn utforsker verden.

Se på et barn på lekeplassen. De springer, de klatrer, de henger, de snurrer. De gjør ikke dette fordi noen har fortalt dem at det er “sunt” eller “bra for helsen”. De gjør det fordi kroppen deres instinktivt vet: Dette trenger jeg. Dette må jeg lære.

I forskningen kalles dette ofte fundamentale bevegelsesferdigheter – byggesteiner som løping, hopping, balansering, kaste/ta imot og rotere. Disse ferdighetene er “bokstavene” som senere blir til mer avanserte “ord”: ballspill, ski, dans, svømming, turn, kampsport og alt annet barn kommer til å gjøre fysisk senere i livet.

Tenk på det slik: Hvis et barn aldri lærer å hoppe trygt, hvordan skal de da lære å spille basketball? Hvis de aldri lærer å balansere, hvordan skal de da stå på ski? Hvis de aldri lærer å kaste og ta imot, hvordan skal de da delta i ballspill?

Fundamentale bevegelsesferdigheter er ikke bare “greit å kunne” – de er nødvendige for alt annet.

Hva sier forskningen?

Norske og nordiske studier viser at barn med god motorisk kompetanse ofte har bedre fysisk form, er mer aktive i hverdagen og har det bedre både fysisk og psykisk. Dette er ikke tilfeldig. Barn som mestrer kroppen sin, liker å bruke den. Barn som liker å bruke kroppen, blir aktive. Og aktive barn blir sunnere voksne.

I Rammeplanen for barnehagen løftes “kropp, bevegelse, mat og helse” fram som et kjerneområde: Barna skal få oppleve bevegelsesglede og utvikle fysisk og psykisk helse gjennom lek og aktivitet. Dette er ikke bare fine ord – det er en erkjennelse av at motorikk er grunnleggende for all utvikling.

Hele den nordiske barnehagetradisjonen legger vekt på bevegelse og lek som en grunnleggende verdi – ikke bare som “tillegg” når man har tid. I Norge, Sverige, Danmark og Finland ser vi på bevegelse som en rettighet, ikke et privilegium. Vi ser på utelek som pedagogikk, ikke bare “frisk luft”. Vi ser på motorikk som læring, ikke bare trening.

Den grovmotoriske grunnmuren – fjorten byggesteiner

Motorisk lek er ikke én ting – det er et helt bevegelseshus med mange byggesteiner. Her er de viktigste, forklart på en måte som gjør dem lette å kjenne igjen i hverdagen:

1. Grovmotorisk grunnmur – store bevegelser som bygger alt annet

Hva er det? De store, grunnleggende bevegelsene: å rulle, krabbe, gå, løpe, hoppe.

Hvorfor er det viktig? Dette er grunnlaget for alt annet. Uten disse grunnbevegelsene kan barn ikke utvikle mer komplekse ferdigheter senere. Et barn som aldri har krøpet nok, kan slite med koordinasjon senere. Et barn som aldri har løpt fritt, kan slite med utholdenhet.

Hvordan se det i lek? Barn som kruper under bord, løper i sisten-lek, hopper over puter, ruller ned bakker. Dette er ikke kaos – dette er fundamental motorisk trening.

2. Balanse & tyngdepunkt – stabile kropper i ustabile miljø

Hva er det? Evnen til å holde seg oppreist og stabil, selv når underlaget gynger, heller eller er smalt.

Hvorfor er det viktig? Balanse handler ikke bare om å ikke falle, men om å vite hvor kroppen er og hvordan den reagerer på ustabilitet. God balanse beskytter mot fall og skader, og gir barn trygghet til å utforske.

Hvordan se det i lek? Barn som balanserer på kantstein, kanten av sandkassa, planker, steiner eller bare langs en linje på gulvet. Barn som går på skøyter, balanserer på sparkesykkel eller leker “gulvet er lava”. Hver gang barnet må justere tyngdepunktet for å holde seg oppreist, trenes balansen.

3. Hopp & landing – kraft, timing og demping

Hva er det? Evnen til å skyve fra, fly gjennom lufta og lande kontrollert og mykt.

Hvorfor er det viktig? Barn som får hoppe ned fra steiner, stubber og trapper lærer å bruke knær, hofter og kjernemuskler til å ta imot belastning på en skånsom måte. Dette beskytter leddene og bygger styrke. God landing-teknikk reduserer risikoen for skader – både nå og senere i livet.

Hvordan se det i lek? Barn som hopper ned fra ting (stubbe, benk, trapp), hopper over ting (streker, puter, grus), hopper i hoppetau, på trampoline eller bare hopper for gleden av å hoppe. Observer hvordan de lander: Bøyer de knærne? Demper de fallet? Dette læres gjennom erfaring.

4. Kryp, rulle, åle – tverrsnitt av motorikk og kroppskart

Hva er det? Bevegelser der hele kroppen jobber tett mot bakken: krype, rulle, åle seg under ting.

Hvorfor er det viktig? Bevegelser nær bakken knytter sammen høyre/venstre, opp/ned og frem/tilbake – viktig både for motorikk og hjerneutvikling. Kryping og rulling stimulerer krysskoordinasjon (høyre arm med venstre ben, og omvendt) som er grunnleggende for senere læring – inkludert lesing og skriving.

Hvordan se det i lek? Barn som krype under bord, åler seg gjennom “tunneler” (stoler, esker, tepper), ruller ned bakker eller over gresset, eller leker “krokodille” på gulvet. Dette er ikke “baby-bevegelser” – dette er sofistikert nevrologisk trening.

5. Løp & skift retning – akselerasjon, brems og kontroll

Hva er det? Evnen til å akselerere raskt, løpe fort, stoppe kontrollert og skifte retning.

Hvorfor er det viktig? Sisten-lek, jagelek og hinderbaner lærer barna å regulere fart og stoppe kontrollert – gull verdt for skadeforebygging senere. Evnen til å bremse kontrollert er like viktig som evnen til å løpe fort. Mange skader skjer fordi barn ikke klarer å stoppe i tide eller skifte retning trygt.

Hvordan se det i lek? Alle jageleker, sisten-lek, “rød lys grønt lys”, hinderløyper der de må snu eller stoppe. Barn som løper i sikksakk mellom trær eller kjegler. Dette trener både kondisjon og kontroll.

6. Klatring & dra-skyv – styrke gjennom lek

Hva er det? Bruke armene, ryggen og beina til å trekke seg opp, dra ting mot seg eller skyve ting fra seg.

Hvorfor er det viktig? Trær, klatrestativer, snøhauger og sofaer er naturlige “treningssentre” for armer, rygg og bein. Når barn klatrer, drar og skyver, bygger de funksjonell styrke de trenger for alt annet. Styrke er ikke bare “muskler” – det er evnen til å kontrollere kroppen i utfordrende situasjoner.

Hvordan se det i lek? Barn som klatrer i trær, klatrestativer, på steiner eller sofaer. Barn som drar på kjelker, bærer tunge steiner, skyver sandkasser eller “redder” en venn opp fra bakken. Barn som henger i greiner eller klatrestativ. Alt dette bygger styrke – naturlig, funksjonelt og i lek.

7. Kast & ta imot – hånd-øye-koordinasjon

Hva er det? Evnen til å sikte, kaste og treffe – og evnen til å se noe komme, vurdere banen og ta imot.

Hvorfor er det viktig? Kaste kongler, baller eller snøballer – og prøve å ta imot – trener både koordinasjon og timing. Dette er grunnlaget for alle ballspill og mange andre idretter. Men det handler ikke bare om idrett – det handler om å koordinere hva øynene ser med hva hendene gjør, en ferdighet som er viktig for alt fra å skrive til å bygge med klosser.

Hvordan se det i lek? Barn som kaster snøballer, steiner i vannet, baller mot veggen eller til hverandre. Barn som prøver å ta imot ball, pute eller frisbee. Barn som spiller bowling med flasker eller “slukebol” i hagen. Dette er ikke bare lek – det er presisjonstrening.

8. Rotasjon & vending – kropp i 360°

Hva er det? Bevegelser der kroppen snurrer, vrir, roterer – rundt egen akse eller over bakken.

Hvorfor er det viktig? Snurre rundt, rulle ned bakker, hoppe og vri – dette stimulerer balanseorganet og gir erfaring med hvordan kroppen er i rommet. Rotasjonsbevegelser er viktige for romforståelse og for å lære hvordan kroppen kan bevege seg i alle retninger.

Hvordan se det i lek? Barn som snurrer rundt til de blir svimle, ruller sidelengs over gresset, henger opp-ned i klatrestativ, gjør “rundkast” på matta eller hopper og lander med en vridning. Mange barn søker aktivt denne typen bevegelse fordi balanseorganet deres trenger input.

9. Rytme & sekvenser – mønstre i bevegelse

Hva er det? Bevegelser som følger et mønster, en rekkefølge eller en rytme.

Hvorfor er det viktig? Rim, regler, klappeleker, dans og hinderløype med “rekkefølge” bygger både motorikk og kognisjon. Rytme hjelper hjernen å organisere bevegelse og læring. Barn som lærer rytme i kroppen, lærer også rytme i språk – og det hjelper med lesing senere.

Hvordan se det i lek? Barn som hopper til rim (“hoppe, hoppe i hatten”), danser til musikk, følger et fast mønster i hinderløype (“først krabbe, så hoppe, så balansere”), eller leker med faste sekvenser som “først roper vi ett, så to, så tre – så løper vi!”

10. Reaksjon & beslutning – se, vurdere, handle

Hva er det? Evnen til å se noe skje, vurdere situasjonen og handle raskt.

Hvorfor er det viktig? Leker der barna må reagere på signaler (“Haien kommer!”, fargekoder, lyder) trener raske valg og oppmerksomhet. Dette er eksekutive funksjoner i praksis – evnen til å se, tenke og handle raskt. Dette beskytter også mot skader, fordi barn lærer å reagere raskt når noe uventet skjer.

Hvordan se det i lek? “Rød lys grønt lys”, “Haien kommer”, “Kongen befaler”, alle leker der barn må stoppe, løpe eller gjøre noe når de hører et signal. Barn som må reagere raskt i fotball, taket på ballen, eller når de nesten faller og må ta igjen balansen.

11. Propriosepsjon & leddsans – “kroppens GPS”

Hva er det? Kroppens evne til å vite hvor den er i rommet uten å se – å kjenne hvor armen er, hvor beina er, hvordan kroppen står.

Hvorfor er det viktig? Å bære, dytte, henge, balansere og lande gir informasjon til hjernen om hvor kroppen er – uten at vi ser. Dette er kroppsbevisstheten som gjør at vi kan bevege oss uten å hele tiden se på kroppen vår. God propriosepsjon gjør barn tryggere i bevegelse.

Hvordan se det i lek? Barn som bærer tunge ting (bøtter, steiner, klosser), dytter vogner eller kasser, henger i greiner eller klatrestativ, eller leker med lukkede øyne (“blinde-lek”). Når barn får tung, dyp input til ledd og muskler, styrkes propriosepsjonen.

12. Vestibulær stimulering – balanseorganet i aksjon

Hva er det? Stimulering av balanseorganet i det indre øret gjennom bevegelser som snurrer, gynger, henger opp-ned eller går raskt.

Hvorfor er det viktig? Huske, snurre, henge opp-ned og rulle gir kraftig input til balanseorganet i øret – noe mange barn instinktivt søker. Dette regulerer både balanse og oppmerksomhet. Noen barn trenger mye vestibulær stimulering for å kunne konsentrere seg – derfor søker de mot husking, snurring og “ville” leker.

Hvordan se det i lek? Barn som elsker å huske, snurre, gå på karusell, henge opp-ned, rulle eller snu seg rundt. Barn som “ikke kan sitte stille” søker ofte vestibulær input – ikke fordi de er “vanskelige”, men fordi balanseorganet deres trenger det.

13. Finmotorikk i grov lek – små hender i store oppgaver

Hva er det? Bruk av finmotorikk (fingre, håndledd, presisjonsgrep) innenfor grovmotoriske aktiviteter.

Hvorfor er det viktig? Bære bøtter, klatre med grep, skru, knyte og bygge steintårn kombinerer finmotorikk med store bevegelser. Grov- og finmotorikk utvikles best sammen. Når barn bruker hendene aktivt mens de beveger hele kroppen, styrkes koordinasjonen mellom store og små muskler.

Hvordan se det i lek? Barn som klatrer og må ta godt tak, bærer bøtter med vann, bygger med store klosser eller steiner, knyter tau til noe, eller “redder” leker ved å fiske dem opp med pinner. Dette er ikke enten grov eller fin motorikk – det er begge deler samtidig.

14. Samspill & laglek – motorikk + sosial kompetanse

Hva er det? Motorisk lek sammen med andre – der barn må samarbeide, vente på tur, forhandle om regler og tilpasse seg hverandre.

Hvorfor er det viktig? Å løpe, jage, vente på tur, samarbeide og forhandle om regler er både motorisk og sosial trening. Motorisk lek er sjelden bare fysisk – den er alltid også sosial læring. Barn lærer å lese andres bevegelser, tilpasse seg, kommunisere gjennom kroppen.

Hvordan se det i lek? Alle jageleker, lagspill, “byggekraner” der barn samarbeider om å flytte tunge ting, eller leker der de må vente på tur (“en om gangen på rutsjebanen”). Dette lærer barn at kropp og sosialt samspill henger sammen.

Hvorfor er motorisk lek så viktig – på lang sikt?

Helse og motorikk henger tett sammen

Norske og nordiske studier viser at barn med god motorisk kompetanse ofte har bedre fysisk form, sunnere kroppsvekt og mer positivt forhold til aktivitet. Dette er ikke mystisk. Det handler om en enkel sannhet: Barn som mestrer kroppen sin, liker å bruke den. Barn som liker å bruke kroppen, blir aktive. Og aktive barn blir sunnere voksne.

Men det handler om mer enn fysikk. Når bevegelse læres gjennom lek, ikke “trening”, skaper det også opplevelse av mestring og bevegelsesglede – noe som igjen øker sjansen for at barn fortsetter å være aktive senere i livet.

Tenk på det: Hvis barndommen din var full av gleden ved å løpe, hoppe og klatre – hvor mye større er sjansen at du som voksen fortsatt liker å bevege deg? Men hvis barndommen din var full av prestasjonspress, instruksjoner og følelsen av å ikke være “god nok” motorisk – hvor stor er sjansen at du fortsatt liker fysisk aktivitet som voksen?

Bevegelsesglede skapes tidlig. Og den skapes i lek.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet peker på at fysisk aktive barn har lavere risiko for overvekt, bedre psykisk helse og bedre søvn, samt at grunnlaget for gode vaner legges tidlig.

Dette er ikke bare teori. Dette er dokumentert, målbar effekt av noe så enkelt som å la barn leke med kroppen.

Langsiktige helseeffekter – hjertet, karene og livsløpet

Den europeiske European Youth Heart Study (EYHS) – der blant annet Danmark og Norge har deltatt – har vist at barn som er mer fysisk aktive har en klar lavere “klumping” av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (blodtrykk, blodfett, insulinresistens osv.).

Det handler ikke om idrettsprestasjon, men om hverdagsaktivitet – akkurat den typen bevegelse som motorisk lek gir.

La det synke inn: Barn som løper i sisten-lek, klatrer i trær og hopper over puter, bygger ikke bare muskler – de beskytter hjertet sitt. De reduserer risikoen for diabetes. De legger grunnlaget for sunn aldring.

En nordisk oversiktsstudie av langvarige fysisk-aktivitetstiltak viser at økt aktivitet over tid gir positive effekter på kondisjon, vektregulering, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og livskvalitet – også når aktivitet organiseres gjennom lek og skole-/barnehageopplegg.

Med andre ord: Når vi legger til rette for grovmotorisk, variert lek i barneårene, påvirker vi ikke bare “hvordan barnet beveger seg nå”, men også barnets framtidige hjertehelse, energinivå og trivsel.

Dette er investering i fremtiden – bokstavelig talt. Hver time motorisk lek i barndommen er en investering i et sunnere, sterkere, gladere voksenliv.

Hvordan legger vi til rette for motorisk lek?

Nå som vi vet hva motorisk lek er og hvorfor den er viktig – hvordan legger vi til rette for den? Her er fem konkrete prinsipper som fungerer:

1. La miljøet gjøre halve jobben

Ute: Varierte underlag (gress, skogsbunn, steiner, snøhauger), ting å klatre på, hoppe fra og balansere på.

Inne: Puter, tepper, madrasser, klosser, stoler, bord – alt som kan bli til “fjell”, “broer” og “huler” med enkle grep.

Tenk: “Hva i dette rommet inviterer naturlig til å rulle, hoppe, klatre eller krabbe?”

Forskning på lekeplasser viser at rikere og mer variert fysisk miljø gir mer kompleks lek og flere fundamentale bevegelser hos barna.

Du trenger ikke dyre leker eller spesialutstyr. Du trenger bare et miljø som inviterer til bevegelse. En haug med puter kan bli fjell. Et bord kan bli tunnel. Et teppe kan bli hule. Steiner kan bli klatrestativ. Snø kan bli bakke.

Se på rommet eller uteområdet med nye øyne: Hva kan dette bli? Hvordan kan vi gjøre dette mer inviterende for bevegelse?

2. Frilek + små impulser

Motorisk lek blir best når barna får styre leken selv, men voksne kan:

Gi impulser: “Klarer du å gå rundt hele lekeplassen uten å ta ned hælene?” “Hvor mange ganger kan du hoppe på ett ben?” “Kan du rulle som en pølse over gresset?”
Tilby enkle regler: “Vi er bare hai innenfor denne linjen” “Når jeg roper ‘frys’, må alle stå helt stille” “Gulvet er lava – finn noe å stå på!”
Sette rammer: “I dag er det lov å klatre i denne bakken – jeg står her og følger med.” “Dere kan hoppe fra den steinen, men ikke høyere enn den.” “Vi leker sisten her, så vi ikke løper ut i veien.”

Da bevarer vi leken som lek, samtidig som vi “dytter” barna innom flere av byggesteinene. Vi styrer ikke leken – vi tilrettelegger for den.

3. Tenk hverdagsrytme – ikke enkeltarrangement

Helsedirektoratet anbefaler at barn 1–5 år er i variert bevegelse minst 180 minutter per dag, og at barn 6–17 år er fysisk aktive minst 60 minutter daglig, med både lek og mer intensiv aktivitet.

180 minutter høres mye ut. Men det er egentlig bare 3 timer – spredd utover hele dagen. Det trenger ikke være én lang økt. Det kan være:

30 minutter utelek om morgenen
20 minutter bevegelse inne (hinderbane, dans, klatring på sofaen)
60 minutter utelek på ettermiddagen
20 minutter lek før sengetid
Små bevegelsesdrypp gjennom dagen (hoppe til badet, krabbe til kjøkkenet, danse mens middagen lages)

I praksis betyr det:

Korte bevegelsesdrypp gjennom dagen
“Motorisk gulv” i barnehagen: rom der det er lov å hoppe, rulle og bevege seg
For familier: en tur ut etter barnehage/skole, og små leker på kjøkkenet mens middagen lages

Ikke én stor aktivitet – men mange små, gjennom hele dagen. Dette er mer bærekraftig, mer realistisk og faktisk bedre for barns utvikling enn én lang “treningsøkt”.

4. Gi plass til risiko – innen trygge rammer

Motorisk lek handler også om å tåle litt fart, høyde og usikkerhet:

Hoppe ned fra steiner (som er høye nok til å være spennende, men ikke farlige)
Klatre i trær med en voksen i nærheten, som heier og hjelper med vurderinger
Leke sisten der man løper, stopper brått, snur og sklir litt
Balansere på smal kant eller planke
Gå på glatt is (med voksen nær)

Forskning og fagmiljøer er samstemte: helt “risikofri” barndom kan redusere motorisk kompetanse og tro på egen mestring, mens kontrollert risiko gir robuste barn – både fysisk og mentalt.

Barn trenger å teste grenser. Vår jobb er å gjøre det trygt nok til at de kan feile uten å skade seg alvorlig. Vårt ansvar er ikke å eliminere all risiko – men å gjøre risikoen håndterbar.

Når vi alltid griper inn, alltid “redder”, alltid sier “pass deg” – tar vi fra barn muligheten til å lære risikovurdering. Men når vi gir rom for kontrollert risiko, lærer barn å vurdere: “Klarer jeg dette? Hva kan skje? Hva må jeg gjøre for å være trygg?”

Dette er livsferdigheter.

5. Se hele barnet: motorikk + språk + sosialt

Motorisk lek er ikke bare kropp:

Når barna hopper til rytme, trener de også mønster, språk og konsentrasjon
Når de forhandler om regler i en laglek, trener de sosial kompetanse og selvregulering
Når en voksen setter ord på bevegelsen (“Nå balanserer du på en tynn strek”, “Du landet mykt – så du brukte knærne godt!”), kobles kropp og språk

Det er nettopp denne helheten nordisk barnehageforskning peker på: bevegelse, leik og læring henger uløselig sammen.

Når vi ser motorisk lek bare som “fysisk aktivitet”, mister vi det fulle potensialet. Motorisk lek er helhetlig læring. Det er:

Kognitiv læring: Planlegge bevegelse, vurdere risiko, løse problemer (“hvordan kommer jeg meg opp?”), huske sekvenser
Språklig læring: Sette ord på bevegelser, retninger, følelser (“jeg er sliten”, “det var skummelt”, “nå balanserer jeg”)
Sosial læring: Samarbeide, forhandle, vente på tur, lese andres signaler, tilpasse seg
Emosjonell læring: Mestre frykt, håndtere frustrasjon, oppleve mestring, bygge selvtillit

Alt dette skjer samtidig i motorisk lek. Det er ikke “bare” fysisk aktivitet. Det er hele barnet som lærer.

Motorisk lek er ikke et ekstra fag – det er selve grunnlaget

Motorisk lek er ikke et ekstra fag, et prosjekt eller et “burde”. Det er selve språket kroppen bruker for å bli kjent med verden – og en av de viktigste investeringene vi kan gjøre i barns framtidige helse, trivsel og læring.

Når vi gir barn rom for motorisk lek – variert, rik, utfordrende, trygg – gir vi dem:

Sterkere kropper Muskler, styrke, utholdenhet, kondisjon. Kropper som tåler, som mestrer, som kan.

Sunnere hjerner Nevrologiske forbindelser som bygges gjennom bevegelse. Bedre konsentrasjon, bedre eksekutive funksjoner, bedre læring.

Bedre selvtillit “Jeg klarer det. Jeg mestrer kroppen min. Jeg tør prøve.” Dette er selvtillit som varer.

Livslang bevegelsesglede Barn som lærer at bevegelse er gøy, fortsetter å bevege seg. Dette er kanskje den viktigste gaven vi kan gi.

Beskyttelse mot livsstilssykdommer Hjertehelse, vektregulering, lavere risiko for diabetes, bedre psykisk helse. Dette er forebygging som starter i barndommen.

Grunnlag for all annen læring Motorikk er ikke bare “kropp” – det er grunnlaget for språk, lesing, matematikk, sosial kompetanse. Alt henger sammen.

Alt dette – bare gjennom lek. Ikke gjennom dyre programmer, ikke gjennom spesialisert trening, ikke gjennom prestasjonskrav. Bare gjennom lek.

Det er vakkert i sin enkelhet. Og det fungerer.

3 ting du kan gjøre i morgen

1. Skap ett “bevegelsesrom” hjemme eller i barnehagen

I morgen, lag ett område der det er eksplisitt lov å hoppe, rulle, klatre. Det trenger ikke være stort – kanskje bare et hjørne med puter og en stol. Men gjør det klart: “Her kan du bevege deg fritt.” Observer hva som skjer når barn får eksplisitt tillatelse til motorisk lek. Ofte ser vi at barn søker mot nettopp de bevegelsene kroppen deres trenger mest.

2. Tilby én liten motorisk utfordring

“Kan du hoppe fra den steinen?” “Kan du gå baklengs til treet?” “Kan du rulle som en pølse over gresset?” Små impulser som inviterer til bevegelse – uten at det blir instruksjon eller trening. Lag det lekent. Lag det spennende. La barnet bestemme om de vil prøve – og hvor mange ganger.

3. La barnet leke én lek der de styrer helt selv

Gi 15 minutter der du ikke foreslår, ikke styrer, ikke organiserer. Bare observer. Se hvilke bevegelser barnet naturlig søker mot. Løper de? Hopper de? Snurrer de? Klatrer de? Dette forteller deg hva kroppen deres trenger å trene på akkurat nå. Barnets kropp vet ofte bedre enn vår voksne plan hva den trenger.

Kilder:

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Helsedirektoratet (2022). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet.
European Youth Heart Study (EYHS). Multiple publications 2004-2010. PubMed.
Fjørtoft, I.(2004). “Landscape as Playscape: The Effects of Natural Environments on Children’s Play and Motor Development.” Children, Youth and Environments, 14(2).
Stodden, D.F. et al. (2008). “A Developmental Perspective on the Role of Motor Skill Competence in Physical Activity.” Quest, 60(2).
Bardid, F. et al. (2019). “Associations Between Motor Competence and Health-Related Fitness in Children.” PLoS ONE, 14(11).